CHRISTINE SLYDAL - FOTO OG LIVET

I år har jeg nok hadd den beste julaften på fleeere år, greit, null julestemning osv osv. men hva så? Det beste er jo at jeg hat hadd det kjeeempe koselig sammen med familien min! Lillejulaften, var det grøtspising hos onkelen min, glemte selfølgelig minne kortet hjemme så jeg fikk ikke tatt noen bilder... Natt til julaften lå jeg våken til klokken 0500 tror jeg? Jeg fikk ihvertfall ikke sove! Jeg gleda meg sånn. Julaften sto jeg opp klokkan 9, spiste frokost, opna julestrømpa og så gikk jeg og la meg igjenn... til klokken var halv 12, da sto jeg opp, fikk på meg klær, så dro familien min til kirkegården, hvor vi tente lys på graven til bestefaren min. Etter deeet, dro vi hjem, jeg fikk ordna meg, så dro vi bort til onkel og dem igjenn hvor vi spiste fisk til julemiddag :-) Når maten var komment godt på plass i magen, dro jeg opp i kirken sammen med Camilla, gudstjenesten varte i en time.. Jeg er ikke kristen eller noe, men jeg har bestemt meg for å ha min egen lille juletradisjon med å gå i kirken. Synes det er koselig å sitte i kirken, høre på sangene og alt pratingen som jeg eeegentlig ikke bryr meg noe om, men det er koselig uansett, er så mye folk der, som har pynta seg. Etter dette dro jeg tilbake til onkel å dem, vi spiste litt kaker, så bynte gave åpningen, vi åpna gaver i fra klokken 6 til klokken 10. Det tok sin tid ja :-) Men det var perfekt!


Terese og Minamor


Emil som spiser.


Årets minste julegave! 


Her har dere meg da... Satt tårekvalt når jeg åpna den siste gaven, gaven fra mamma og Anders... Tror aldrig jeg har slitt så mye med å holde meg for å ikke begynne å hylskrike som i de minuttene der... Jeg hadde sett på gaven hele kvelden, det sto ikke noe navn på den.. Hadde spurt mamma, men hun sa at det var Terese sin gave fra onkelen min.. Heeeelt på slutten av kvelden ga mamma meg lappen der det sto "Kjære Christine Lykke til inn i ditt 18'ene år! Klem fra Mamma og Anders" da skjønte jeg at gaven var min... Det var perfekt størrelse til det jeg ønska meg... Men mamma hadde sagt at hun ikke hadde god råd i år, så det ble ikke like dyre gaver som før.. Så jeg hadde ikke særlig store forhåpninger.. 
Jeg kjente tårene presse på allerede når jeg fikk den i fanget, men jeg tengte jeg måtte ikke vise det, for tenk VISST det ikke var det jeg trodde eller håpet på... Så der satt jeg, kvalt i mine egne tårer, klarte ikke si et ord, ja det hjalp veeldig på at alle rundt meg var muse stille, så jeg måtte skjerpe meg eeenda mer... Ihvertfall... Når jeg eeendelig fikk røska av papiret og opna eska var det tre små grå bokstaver som lyste opp! Da strømma tårene på. Mamma som liksom ikke hadde "råd" og sagt at jeg ikke måtte ha store forventninger... men joda, bokstavene som kom frem var MAC.... Jett hvem som svever på en rosa sky?!?!

I kveld eller i morgen bærer det hjem til Kabelvåg, det blir deilig å komme seg hjem å møte folka(a) igjenn ;-)

Hva fikk du i julegave da??